Litt fra sykehuse

De her første to uken e æ på akuttn på sykehuse. Den første uka va ganske roli, førr musliman hadde ikke heilt avslutta ramadan, men d har vært litt meir action de her dagan i denne uka.
Arbeidsdagen t de ansatte starta me en halvtimes preken i sykehuskirka, men e ikke nå fare førr at æ lar mæ påvirk i særli stor grad. Alt foregår på fransk, så skjønna ikke en dritt.

 D meste her på sykehuse e ganske annerledes enn heime kan man si. De pasientan som kommer t sykehuse e som regel veldi syk, de føl sæ liksom ikke bærre litt dårli. Det e fordi d e dyrt og fær på sykehus, og d ventes i d lengste me å kom sæ dit i håp om at d ska gå over av sæ sjøl. Pasientan må betal alt av utstyr som bi brukt i behandlingen av de, for eksempel vest de treng en kanyle i handa eller få satt inn et kateter så bi d satt på regninga demmers. Samme dersom de må ta røntgen, bi operert eller treng medisina, alt går av egen lomme, og d e snakk om en del penga førr en gjennomsnittlig kameruner. D e ikke alle som har råd t behandlingen de får, men da kan de heldigvis gå t sykehusprestn og spør han om økonomisk hjelp. Han hjelpa mange, og han bruka penga fra si ega lomme. I går kjøpt vi saft og drikkeyoghurt fra kona t prestn. Ho laga og selg d, førr prestn bruka så mye penga på pasientan at de slit litt me å få betalt skolepengan t ongan sine…

Ettersom så mange av pasientan e så syk når de kommer inn, så e d selvfølgeli en del av de som dør. Får en litt fortvilt følelse mange ganga fordi man kanskje føl at en del av dødsfallan kun ha vært unngått. Dette e ikke en følelse æ del me de sykepleieran som jobba her trur æ, men d e nok bærre fordi de e meir vant tell at d e sånn. ”If he dies, he dies..” sa oversykepleieren om en pasient som lå inne, og det e ikke førr at ho ikke bryr sæ, men d e bærre sånn d e på en måte.
Når pasientn kommer inn bi han først undesøkt av sykepleieran som finn ut korsn medisin han treng, også må pasientn betal førr utstyr og medisin før de sett i gang me behandlinga. De starta aldri opp me nå behandling før ting e betalt.

Pasientan som kommer inn har bestandi me sæ mellom 2 og 57 pårørende, så d e bestandi en del liv inne på avdelinga kan man si. Men de e heilt avhengig av å ha me sæ nån, førr d e pårørende som utfør stell og gir dem mat. D e ikke nå form førr matservering på sykehuse, bærre et lite hus me et slags kjøkken kor de pårørende kan lag mat. Og når matn de har laga serveres så spis heile familien i lag i og rundt pasientsenga. Æ syns nu egentli d e ganske fint at de e så nær kværandre…
Sykepleieran driv altså bærre me rein behandling av pasientan. De funger vell egentli som minidoktora kan man si. Etter at legan har gått pasientrundn om mårran, ser man ikke så mye meir t de i løpet av dagen. Så sykepleieran her har veldi mange oppgava som vil ha bidd utført av lega heime i Norge.  

I forrigeuka kom d inn en gutt som hadde bidd betn av en slange 20 daga tiliar. Foreldran hadde først prøvd me tradisjonell medisin, altså hadde de gått t en medisinmann i landsbyen sin. D e nok sekkert et billigar alternativ enn sykehuse, men d hadde ikke hjelpa guttn. Slangegifta har nu brøt ne nestn alt vevet i heile leggen, og d beste vil nok vær å amputer fotn. Dessverre e ikke d sosialt akseptert i denne familien sin kultur, så de vil nok vent i d lengste i håp om at fotn ska bi bedre, nå som e veldi trasi førr guttn som har d kjempevondt. Va me på sårstelle av han, og førr at de sku kun utfør d, mått de legg han i en slags narkose...

Får sett en del sykdomstilfella her som æ sjeldn eller aldri vil få se heime, som for eksempel malaria, tyfoidfeber, hiv, kolera, slangebitt og turberkolose.
Nå som har overraska mæ litt e kor mange her som lid av høgt blodtrykk og diabetes. Mange har ikke råd t nå særli behandling, nå som igjen gjør at d kommer inn en del pasienta me hjerneslag eller stygge diabetessår. Kjenn æ e ganske gla i d norske helsevesenet! 

Dette e altså ka som skjer vest du venta i 20 daga me å gå t lege etter at du har blitt bitt av en slange...

Man kan se rett igjennom fotn på undersia av leggen.

Legen kun stekk fengran langt opp i gjennom leggen.

Slangegifta har brutt ned d meste av vev inni leggen.

Denne magen tilhør en gutt me ubehandla hjertesykdom, nå som har gjort at d har samla sæ opp masse væske i magen hannes. Her driv sykepleiern å drener vekk nåkka væske ved hjelp av en kanyle..

Hudtransplantasjon fra legg t hæl.

Diabetestå! Denne tåa sku egentli ha vært amputert, men to ganga på rad nu har eiern av den trekt sæ rett før operasjon..